På asiatisk eventyr i Paris

Det er fordeler og ulemper med å reise alene. Det kan være litt kjedelig, men det åpner også dører og gjør det lettere å treffe folk. For to uker siden hadde jeg planen klar. Jeg var i Paris alene, jeg hadde besøkt et museum, skulle spise en rask lunsj før jeg igjen skulle gå løs på museumslisten min. Slik ble det ikke – for å si det mildt.

Jeg studerte i Frankrike for mange år siden – og i løpet av tiden i Aix og Marseille spiste jeg mye god vietnamesisk mat. Så jeg hadde bestemt meg for å få med meg et vietnamesisk måltid på sommerens tur til Paris. Jeg hadde blitt anbefalt et sted som het Le Bambou. Jeg hadde fått både adressen til stedet og navnet på Metrostoppet – og jeg tenkte at dette var lett match. Det var først på banen utover at jeg forstod at jeg hadde flyttet meg utenfor mitt relativt store Pariskart. Men med hjelp av kvartalskartet inne på metrostasjonen så skjønte jeg iallefall i hvilken retning jeg skulle gå.

Vel oppe på gateplan forstod jeg raskt at jeg var i Paris sin China Town – le quartier chinois. Jeg var i 13. arrondissement og det var knapt et skilt, med unntak av gateskiltene, som stod på fransk. Det var thai, kinesisk, vietnamesisk, japansk og koreansk – og det krydde av både asiatiske restauranter og kjøkkenutstyrsbutikker med asiatiske varer.

Jeg fant greit frem til Le Bambou – og der var det stappefult. Effektivt ble jeg geleidet bort til et seksmannsbord hvor det satt fire stykker – og fikk beskjed om  å sette meg ned. Det ble raskt klart for meg at det var rask, effektiv og litt kald service – og jeg tenkte at det å spørre en av de løpende kelnerne om hjelp med menyen kom til å fungere dårlig. Men etter noen raske blikk på de som satt ved bordet sammen med meg, fikk jeg det for meg at de så snille nok ut til at de kunne hjelpe meg. Og gjett om de kunne.

Jeg bestilte etter å ha fått tips om hva som var godt – og jeg fikk mange spørsmål i retur siden jeg tok bilder av alt som ble satt frem på bordet. Innen ti minutter var jeg innlemmet i familien Loung – og jeg ble spurt om jeg ville dele te med dem etter måltidet. Så fortsatte det: “Du som er så interessert i mat – kanskje du vil bli med oss på handletur?” Mais, bien sûr – selvsagt ville jeg det.

Hva med en illeluktene durian?

Og så dro vi til Tang Frères  - det største asiatiske matmarkedet i Paris (og trolig i Frankrike). Det er en enorm hall – og det var fullt av folk, både asiater og andre, og det er nok ikke mange ingredienser til asiatisk matlaging du ikke finner i denne hallen. Fersk fisk, frukt, grønnsaker, grisehjerter, hønseføtter, urter, tang, glutamat – you name it – brødrene Tang got it!

Mamma Loung har snart alt hun trenger!

Etter endt handletur og noen kinesiske sandwicher på hjørtet, ble jeg invitert med hjem til familien. Jeg måtte nemlig smake på frukten durian. Vel fremme i den lille og veldig overmøblerte leiligheten ble det disket opp med frukt og drikke og livemusikk. Det dukket opp to sønner til (i tillegg til Peter og Jack som jeg hadde spist med), et barnebarn, en stor hund – og en i krok, under noen store grønne planter satt det en bitteliten bestemor på 90 år. Hun smilte, klemte meg og spiste sin sandwich.

Utskjelt ingrediens, men mye brukt i asiatisk mat. Monosodium glutamat - MSG

Etter fruktservering ble det en lang og morsom kveld med Peter, Jack og John – på en av Paris sine biljardklubber.

Adressene til min asiatiske dag i Paris:

Le Bambou

70 Rue Baudricourt (13.arr)

(stengt mandager)

Metro: Tolbiac eller Olympiades

(maten var veldig god – og jeg skulle gjerne ha prøvd flere ting på menyen, men ønsker om å bli med på handletur var så stort at jeg gav meg etter to retter. Stedet hadde en litt vel stresset atmosfære, men det var jo egentlig litt av sjarmen også. Dette er ikke gourmet med hvite duker – det er billig, raskt og papirduker. Mine nye venner har lovet meg en guidet tur til andre spisesteder i 13. arr. neste gang jeg kommer til Paris. Om du ikke spiser på Le Bambou – så prøv iallefall området – det er verd en metrobillett)

Tang Fréres

48 Avenue d’Ivry (13 arr.)

(stengt mandager)

Metro: Porte I’Ivry

Jeg kom hjem sent på kvelden – og jeg var både mett og utslitt, men jeg tok mot til meg og gikk ut i regnet og hentet en posjon med sushi fra Sushishop. Jeg hadde nemlig sett den meget innbydende katalogen deres og hadde lyst til å smake på noen av de spektakulære fiskebitene. Men den var en skuffende opplevelse. Ta heller en titt på hjemmesidene, det holder. Men fantasifullt var det jo.

Merci beaucoup à toute la famile Loung pour un dimanche amusant et très memorable à Paris. Je reviendrai!