Restaurant 33, Quality Hotel 33, Østre Aker vei

Vet du at det ligger en restaurant på toppen av et hotell, langt oppe på Østre Aker vei?  For litt siden så prøvde jeg matlykken litt utenfor allfarvei. Jeg var klar for litt vindrikking så jeg tok banen i riktig retning og jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk da jeg gikk mot hotellet. Var det virkelig mulig å få god mat her, i en hotellrestaurant, på et konferansehotell, langs en tungt trafikkert og forurenset Østre Aker vei? Det virket ikke særlig oppløftende. Min kjennskap til hotellet før jeg kom dit var begrenset, begrenset til en filmscene: den fantastiske våpnesalgscenen i filmen En ganske snill mann (2010), intet annet.

Jeg vet at jeg egentlig skal fortelle dere om maten jeg spise, men det skader jo aldri med litt historie først. Quality Hotel 33 holder hus i et bygg som tidligere var en del av Standard Telefon og Kabelfabrik A/S. Fabrikken var i sin tid en av Oslos største industriarbeidsplassen og i 1972 arbeidet omkring 4000 mennesker der. Så mange jobbet der, at Oslos bussrute 25, ble spesielt satt opp for å frakte arbeidere til og fra fabrikken.

Bygget er tegnet av arkitekt Erling Viksjø (som også står bak bl.a. Høyblokka og Y-blokka i Regjeringskvartalet, Tromsøbrua og Bergen rådhus) Bygget stod ferdig i 1968 og jeg skal love deg at 60-tallet slår i mot deg i det du kommer inn i resepsjonen på hotellet. Men på en kul måte, det er et fantastisk flott, og en kul resepsjon. Bygget fikk kulturarvprisen Olavsrosa tidligere i år, som en påskjønnelse for hvordan man har klart å bevare det opprinnelige i den enorme transformasjonsprosessen som har skjedd da bygget gikk fra å være fabrikk til å bli hotell.

Jeg håper du fortsatt henger med – nå kommer vi nemlig til maten.

Opp i toppetasjen bar det med meg – opp til en fantastisk utsikt over byen og en gjemt perle litt ute i huttiheita. Stedet har à la carte-meny, men det føltes mer spennende å teste ut kokkens meny, 6-retter til 535,- med tilhørende vinmeny.

Jeg startet med et glass prosecco, mens jeg fikk litt snacks til; asiatiske rekechips med dip til. Et snev av skepsis for gjennom meg, for det hele virket altfor enkelt. Ferdigkjøpte rekechips? Men det var ingen grunn til å fyre seg opp, for etter den første smakebiten gikk det nemlig bare oppover. En liten smakebit til, før første rett, en blåskjell- og safrancappucino, deilig og godt balansert, uten av safranen tok overhånd.

Deretter gikk det slik:

• Lettrøkt andebryst på pumpernickel, med stekte epler
• Ceviche av kamskjell, med salat av koriander, chili, wakamealger og syltet ingefær
• Smørstekt hellebarn, kremet risoni, sukkererter og fenikkel
• Så – for å hvile litt – sorbet av pasjonsfrukt og sort pepper
• Helstekt indrefilet av okse, sprøstekt kalvebrissel, sautert sopp, grønne bønner, fersk mais, potetpuré og rødvinssky
• Ostetallerken med Gruyere, Valencay, Epoisses, Munkeby og Kraftkar. Servert med ølposjerte pærer, drue- og pasjonsfruktkompott og nøtteknekkebrød
• Sitronterte med bringebærsorbet og salte lakrisflan

Alt var godt, men hellebarnet, men et fantastisk følge av kremet risoni, var kveldens vinner for min del. Himmelsk var det. Jeg lot meg overraske over gode smaker og deilig mat gjennom hele kvelden. Med unntak av et lite feilskjær med vinvalget til osten, en Riesling Spätlese, som ikke helt klarte å matche osten, så var vinvalgene gode. Og service var upåklagelig, og jeg som har det med å spørre ut både kelnere og kokker, fikk svar på alt jeg lurte på. Med en fantastisk østerrisk eiswein til dessert så var kvelden for min del fullkommen. Så er du på de traktene, eller har lyst til å prøve deg på en sted du ikke har vært, prøv deg på toppen av Hotel 33. Deilig mat og fantastisk utsikt. Og møter du en restauranttralle på vei ut til taxien, gjør som meg, be på dine knær og få med deg noen lakrisflan som nattmat.

Utsikten fra restuaranten, tatt med iPhone (og snev av promille)