Kategoriarkiv: Mat mellom to permer

18/05/2012 · 13:25

Squash- og gorgonzolasnacks….. og to grådige italienere

Den siste tiden har jeg jobbet meg gjennom deler av den nye kokeboken til de to italienske sjarmørene Antonio Carluccio og Gennaro Contaldo, To grådige italienere. En real bok, med enkel, smakfull italiensk mat. Denne squash- og gorgonzolaretten fra boken kommer til å bli en sommerhit på min balkong (eller i pikniqkurven)

 

Fortsett å lese →

1 kommentar

Lagret under Mat mellom to permer, Vegetar

11/12/2009 · 10:24

Tøff mat – Jan Vardøen

Den enorme strømmen av kokebøker som pirrer meg og min lommebok har avtatt. Det går nå lang tid mellom hver gang jeg finner en kokebok jeg virkelig har lyst på. Kokebokpornoens tid er sterkt på hell og det er kanskje like greit. For ti år siden kom det så ut så mange kokebøker at en matinteressert stakkar ble både frustrert og ruinert. Denne høsten har det imidlertid kommet en perle av en kokebok og det er Jan Vardøens Tøff mat – Pølser og øl




I tillegg til at boken er full av oppskrifter, så gir den deg også gode tips, øl- og pølsehistorie og fakta. Tusenkunstneren på Grünerløkka har jammen meg tatt bildene selv også. Jeg for min del gjorde meg i grunnen ferdig med øldrikkingen i russetiden, men dette boken har gitt meg lysten tilbake. Jeg vil både drikke øl og kokkerere med øl. Boken er veldig ujålete og verd sin vekt i gode pølser. Maten er rustikk og ser veldig god ut. Jeg har sjekket at kjøttkverna funker og nå skal det snart kjøper tarmer.

Jeg prøvde meg forresten på blåskjelloppskriften med bayer på søndag. Det ble godt og fikk en fin sødme som du ikke får med vin.


1 kommentar

Lagret under Fra havet, Mat mellom to permer

02/12/2009 · 08:03

Surdegsbröd – Martin Johansson

“Att baka med surdeg är hur enkelt som helst – och samtidig världens mysterium”


Etter å ha fulgt den fantastiske brødbloggen Pain de Martin i lengere tid, var gleden stor da jeg fant boken til Martin Johansson i postkassen min. Boken Surdegsbröd er et resultat av iherdig blogging. Oppskriftene er i tillegg testbakt av en rekke av bloggens leserne. Som fast leser av bloggen har jeg i lang tid visst at en bok stod til heving, og boken følger opp alt jeg liker ved bloggen. I tillegg til oppskriftene, svarer Martin på de fleste spørsmål du måtte ha om surdeigsbaking.




Jeg har sjelden lest en blogg som vitner om større innlevelse, pågangsmot eller nysgjerrighet for brødbaking. Martin tester og tester, og han forteller om ting som ikke fungerer. I tillegg syntes jeg han er god på det som er det viktigste arbeidet med en surdeig, og det er ikke å lage den, men det er å ta vare på den deigen man har satt. En surdeig kan nemlig leve i årevis hvis man passer ordentlig godt på den.

Selv har jeg for det meste dårlig erfaring med langvarige surdeigsprosjekter. Ofte er jeg ikke hjemme i tilstrekkelig mange dager til å få pleiet den som jeg skal. Men nå er jeg i gang. På søndag satte jeg en starten på en surdeig, og i dag tidlig stod jeg og blandet vann og rugmel inn i starteren som ble satt i helgen. Forhåpentligvis kan jeg lage brød til helgen.

Boken finnes kun på svensk, men det er jo ingen hindring. Du kan kjøpe den her.


2 kommentarer

Lagret under Baking, Mat mellom to permer

27/10/2009 · 06:20

Julie & Julia

Foto: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway


Det er nesten et år siden jeg så den første traileren for filmen Julie & Julia og jeg har gledet meg siden. Både fordi jeg liker Meryl Streep og fordi jeg i flere år har vært nysgjerrig på hvem Julia Child egentlig var. Det er nemlig mange år siden jeg regelrett stjal et eksemplar av den norske oversettelse av hennes store verk, Mastering the Art of French Cooking (Det gode franske kjøkken) fra min mors kjøkken. Det skal nevnes at boker er skrevet sammen med to franske damer, men boken blir ofte omtalt som Childs verk.
Jeg har jo fortsått at boken har vært veldig viktig i USA, men med utrolig omstendelige oppskrifter og en drepende kjedelig layout, har jeg ofte hoppet over boken hennes når jeg lage fransk mat. Poteter skal være 5×2,5 cm, en røre skal vispes 40 ganger (middels hardt må vite!) og kjelen skal være tykkbunnet, emaljert og med et volum på 1 1/2 liter. Du skjønner?

Etter å ta sett Meryl Streep tolke den 1,88 høye damen, ser jeg nå kokebøken i et helt nytt lys. Den har plutselig blitt helt fantastisk, jeg hører nå stemmen hennes i det fjerne når jeg nå leser boken på nytt. Jeg er faktisk fristet til å gå løs på det samme prosjektet som matbloggeren Julie gjør i filmen. Hun koker seg gjennom alle 524 oppskriftene på et år. Ideen er selvsagt ikke orginal lenger, men jeg er sikker på at det franske kjøkken sitter godt i fingrene hvis man går igjennom det samme prosjektet. Men slapp av, jeg skal la det være.

Den norske versjonen av boken ble utgitt i 1992 og den er ikke å finne i norske bokhandlere i dag. Det undrer meg litt at boken ikke har kommer i en ny utgave i forbindelse med filmen, men jeg håper forlaget iallefall har tenkt tanken. Hvis du har lyst på boken, må du nok finne en brukt en. Jeg har av og til sett boken på loppemarkeder og i antikvariater. Kanskje du også har et sted du kan stjele den fra?

Hvis du vil se orginale opptak av Julia Child, så er det mye morsomt å se på You Tube.
I tillegg til Streeps gode spill i Julia & Julie, så var det godt å se igjen Stanley Tucci i nok en matfilm. Han spiller Julias mann Paul Child. (Tucci har spilt i filmen Big Night om italiensk mat).

Foto: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway
Hvis du ikke har sett filmen ennå, så har du iallefall min varme anbefaling. Jeg har sett filmen to ganger og venter nå på DVD-slippet. Jeg kan garantere deg at du går sulten ut av kinosalen.

Bon appétit!


9 kommentarer

Lagret under Mat mellom to permer, Mat på film

24/09/2009 · 08:58

Morten Schakenda om boller, brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom

For endel år siden var jeg med på et arrangement i regi av Slow Food Oslo. Vi skulle tilbringe kvelden på Åpent bakeri og få høre innlegg om brødbaking og gamle bakerovner. Jeg husker at jeg stusset i det jeg kom inn i lokalet. Jeg så nemlig Morten Schakenda – og jeg var sikker på at han var landslagskokk og ikke baker. Men Morten hadde hopper at kokkekarusellen han, og startet i lære hos gutta på Åpent bakeri. Han ville lære seg den edle kunsten å bake ordenlige brød!

Etter endt læretid i Oslo pakket mannen med seg kone og barn og startet Bakeriet i Lom. Og for et sted det er. Jeg har foreløpig bare vært der to ganger, men det er et fantastisk sted – og jeg vil oppfordre alle som er på vei fordi; stopp, kjøp et brød, kjøp ennå flere kanelsnurrer og spis en blings.

Nå har mannen endelig kommet med bakebok. Jeg har brukt de siste kveldene på å lese meg gjennom hele boken, jeg har til og med lest hver eneste oppskrift. Og nå skal jeg i gang igjen. Det er noen år siden jeg forsøkte meg på surdeigsbaking sist – og det gikk ikke veldig bra. Først brukte jeg 5-6 dager på å lage surdeigen og siden jeg hadde så mye surdeig, delte jeg med en kollega og en tante. Vi tok hver vår oppskrift fra Åpent bakeri sin bakebok og skulle rapportere om hvordan det gikk. Min tante kunne fortelle at hun fikk kjempefine brød. Min kollega, som selv baker alt sitt brød, hadde aldri fått finere brød. Og så var det meg da. De brødene jeg forsøkte på ble vel de dårligste brødene jeg noen sinne hadde bakt. Ikke hevet de og de har så harde at jeg er sikker på at jeg kunne ha drept en stor og sterk mann med bare en skalk.
Jeg er helt sikker på at det ikke var Åpent bakeri sin skyld, det var min skyld. Men jeg mistet iallefall lysten på den tidkrevende surdeigen. Men nå er lysten tilbake – og den er stor. Jeg gleder meg til å bake meg gjennom oppskriftene til Morten Schakenda.


Foto: Aschehoug

I tillegg til å være en fin bakebok, er det fine små portretter med lokale produsenter i Lom – og ikke minst; en god realitetsorientering for sånne som meg, som drømmer om å flytte på landet og gjøre noe lurt… Det er mye hardt arbeid og slit. Men når det blir så bra som Bakeriet i Lom, så tenker jeg at det er verd strevet. Med så mye trist, industribakt brød er det flott at folk som Schakenda tar seg tid til å lage skikkelig brød.
Og husk, brødbaking tar tid, men det er jo stort sett tid du kan bruke til noe annet. Du må bare være hjemme, slik at du kan godsnakke litt med deigen mens den hever. Det er det som tar tid.

5 kommentarer

Lagret under Baking, Mat mellom to permer

16/09/2009 · 14:59

Min første gjesteblogger

(Trommefanfare) Jeg vil gjerne presentere dere for Janke, som blogger om litteratur, reiser og film på Jeg leser. Hun er en klok dame, en god venn, hun liker god mat og drikke, og hun tenker klokt om bøker. Så da jeg for noen uker siden fikk to eksemplarer av boken Ekte vare av Mats-Eric Nilsson fra forlaget Spartacus, fant jeg ut at jeg skulle sende den ene boken rett til Janke og la henne få lese den. Den andre boken gir jeg bort her i morgen (trekkes blant de som la igjen kommentar på dette innlegget)





Janke har nå lest boken og her er hennes innlegg:

Matbloggere er spesielt interessert i mat, og derfor er det naturlig at de er opptatt av hva som skrives om mat. Spørsmålet er om dette er en bok som er interessant for oss som ikke er spesielle matinteresserte, utover at vi liker å lage mat og ikke minst å spise mat. Svaret er et ubetinget ja. Dette er en viktig bok – hvis innhold på alle måter er relevant for oss som konsumenter.

Boken gir en guide til 138 matvarer. Disse varene er typiske produkter som vi som forbrukere kjøper – uten å tenke noe mer over det. Men vet vi egentlig hva vi legger på brødskiva når det for eksempel står skinke på innpakningen. Les her hva skinke egentlig er, i betydningen hvordan skinke produseres:

1. Skill muskelkjøtt fra grisens ben og hakk det grovt.

2. Plasser kjøttet i en maskin som minner om en sementblander og kjør det med vann, sukker, konserveringsmiddel og andre tilsetninger. Et annet alternativ er å transportere kjøttet under hydrauliske armer utstyrt med nåler som injiserer kjøttmassen med en lignende blanding som det første alternativet.

3. Trykk ut massen i en skinkelignende eller sylindrisk form og kok den. Gjennom den tidligere prosessen er den nå blitt så klebrig at den kan fås til å ligne et stykke kjøtt.

4. Legg en fettkant rundt ytterkanten på formen hvis du vil at den skal se særlig ekte ut.

Æsj! For ikke å snakke om andre produkter som pølser, ferdigmiddager, sauser og andre tørrvarer. Det er til å bli kvalm av å lese. Og jeg som trodde jeg levde sunt!

Men – som tittelen antyder er dette en guide til uforfalsket mat – vi finner altså gode råd og beskrivelser av varer som er sunne og uten tilsetninger. Forfatteren gir en veiviser i det han kaller merkejungelen, og han viser hvordan vi kan gjennomskue matreklamen. I tillegg får leseren en bonus ved at Nilsson bidrar til å mobilisere oss – ved å vise til hvordan vi som konsumenter kan protestere direkte til matprodusentene.

Boka anbefales for alle som spiser mat – og som tilbereder mat. Det er en viktig bok, og det er viktig informasjon til oss forbrukere. Den kan kategoriseres som et bidrag i diskusjonen om consumer citizenship, et begrep jeg er meget begeistret for. I tillegg kan den bidra til å bevisstgjøre oss matspisere til å ta ansvar for hva vi putter i munnen. Dessuten er den et bidrag i bevisstgjøringen om viktigheten av økologisk og kortreist mat. Boka bør være en naturlig bok i enhver anstendig kokebokhylle. Konklusjon: en nødvendig, bevisstgjørene og viktig bok, som vi forbrukere kan bli litt klokere av.

God bok!

Jeg takker Janke så mye og håper dere finner spennende lesestoff på Jeg leser.

1 kommentar

Lagret under Gjesteblogger, Mat mellom to permer

08/09/2009 · 08:00

Forbrukermakt – finnes det?

Hvis du tror dette er en kjedelig og sutrete innlegg, hold ut, det er nemlig en bokgave på slutten!


De to bøkene Den hemmelig kokken og Ekte vare av Mats-Eric Nilsson burde være obligatorisk lesing for alle som er opptatt av god og real mat. (Men det har jeg vel i grunnen sagt før) Jeg har vært oppgitt og frustrert, og ikke skjønt hvordan jeg kan bidra til å påvirke matprodusenter til å bli opptatt av å lage så ren mat som mulig. Men saker er at det er faktisk er noe man kan gjøre, men det må være flere enn jeg som gjør det. Hvis vi alle sammen tar i et tak, spør, stiller kristiske spørsmål og velger bort de varene vi syntes er for fulle av tilsetningsstoffer og smaksforsterkere, kan vi kanskje påvirke noen. Det er en kjent sak at matprodusenter følger med på salgsstatistikkene. Dessverre tror jeg at det er altfor mange som ikke har noe bevisst forhold til dette og derfor føler heller ikke produsentene presset. Når en produsent argumenter for bruk av vanilin (istedenfor ekte vanilje), sier han at vi i dag ikke lenger vet hvordan ekte vanilje smaker, og det er smaken av vanilin som har blitt vår målestokk. Men vi vil ha ekte vanilje! Ikke en kjemisk fremstilt smak, basert på råtten tømmer.

Det siste året har jeg begynt å sende mail til produsenter som skuffer meg, jeg får svar, men jeg vet ikke om de bryr seg så veldig mye om lille meg.
Jeg skal gi dere tre eksempler på mail jeg har sendt:

1.
Før jul kjøpte jeg meg en pakke med Gilde skinkestek (skivet til kjøttpålegg). Jeg var sikker på at jeg hadde kjøpt en ren vare, jeg så jo nemlig at det var skåret av helt kjøtt. Likevel var skinkesteken farget med fargen karamell! Jeg skrev mail og fikk dette svaret fra Gilde (Nortura):

“Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding sammen med pepper og salt. Pga ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en “tarm” av celulose-fiber som ikke tåler”normal” steketemperatur som da resulterer i dårlig “stekefarge” på heltprodukt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på helt produkt før oppskjæring)”

Altså: Gilde bruker et fargestoff på skinesteken for at yttersiden av steken, som blir noen millimeter tykk, når den skjæres opp, skal ha en fin farge. Og det er ikke kjøttflaten det er snakk om, det er den lille kanten rundt. Trenger vi det fargestoffet eller klarer vi oss ute?

2.
Iskremprodusenten Charlotte hevder at deres iskrem er super premium og de forteller på sine nettsider at deres mål er å bli markedsledende innen segmentet høykvalitetsiskrem. Hvis man vil bli det – burde man da ikke putte vanilje og ikke kjemist fremstilt vanilin i isen sin? Jeg smakte på isen deres på Smak ’09 og så at de ikke brukte ekte vanilje. Jeg sendte en mail og spurte hvordan dette var mulig. Her er svaret jeg fikk i februar:

“Vi har i forrige uke faktisk startet å produsere vanilje med ekte vanilje og frø. I første omgang kommer den ekte vaniljen i 4.5 liter. Etter hvert komme vi nok til å gå over til ekte vanilje også i 500ml og 1000ml”

Altså: Ekte vanilje skal de bare bruke i 4,5 litere (som jeg regner med leveres til storkjøkken). 500ml og 1000ml, som selger i en rekke butikker, til vanlige mennesker får ikke ekte vanilje. Jeg mener at man kanskje ikke bør bli ledende på “gourmetis” hvis man ikke kan spandere ekte vare. (Sist jeg tittet i en frysedisk, i forrige uke, var det fortsatt vanilin i Charlottes produkter)

3. Så til en skikkelig overraskelse. Jeg handlet nemlig noen fiskekaker på Rema 1000 (Gode Hav grove fiskekaker), pakken var pent pyntet med en gullmedaje, varen hadde nemlig fått gull i NM for sjømatprodukter. Og varen inneholdt, i henhold til ingredienslisten ingen tilsettningsstoffer. Gjett om jeg ble skeptisk. Jeg tenkte at her er det noen som har “glemt” noe – og nok en gang sendte jeg en mail og spurte om dette kunne stemme.

Svaret: “Det finnes ingen tilsetningsstoffer ut over det som står nevnt på etiketten”

Altså: Noen som har gjort det de kan for å levere et rent produkt. De kunne sikkert ha puttet både farge og smaksforsterkere i disse fiskekaken, men det gjorde de ikke.


Jeg vil herved oppfordre dere til å sende mail og be om svar hvis det er noe dere syntes er rart. Et eksempel er Tines vaniljeyoghurt, pent prydet med en tegning av en vaniljestang, dog uten fnugg av vanilje i produktet.

I forbindelse med at jeg skrev om boken Ekte vare for noen uker siden, kontaktet jeg forlaget Spartacus for å få låne et forsidebilde av boken. Forlaget har sendt meg to eksempler av boken. Det enet eksemplaret har jeg sendt videre til bokbloggeren Janke (som har bloggen Jeg leser). Hun skal gjesteblogge her på Lekkermunn når hun har lest ferdig boken. Det andre eksemplaret har jeg tenkt til å gi et en av dere. Men det fordret innsats.

Jeg vil ha en kommentar om hva dere mener om dette temaet, tips om hva man kan gjøre for å påvirke eller eksempler på noe dere har gjort for å gjøre en produsent oppmerksom på deres misnøye med et produkt.
Du kan svare anonymt, men da er du ikke med i trekningen av en bok. Hvis du har lyst på boken må du gi meg et navn som jeg kan skrive på en lapp.
Ha en fin dag alle sammen


13 kommentarer

Lagret under Mat mellom to permer, Matkvalitet

03/09/2009 · 09:15

Intervju i Maison Mat & Vin

Jeg skal innrømme at jeg er stolt og glad for at redaksjonen i Maison Mat & Vin har Lekkermunn som en av sine favoritter i matbloggverdenen. Det er intervju med tre andre bloggere og meg i det nummeret som er i salg nå. Bladet er i salg frem til 12. oktober.

18 kommentarer

Lagret under Mat mellom to permer

19/08/2009 · 09:37

Ekte vare, guiden til uforfalsket mat – Mats-Eric Nilsson

Endelig er Mats-Eric Nilssons andre bok om matkvalitet og matproduksjon, Ekte vare – guiden til uforfalsket mat, kommet på norsk. De av dere som har fulgt med meg en stund begynner kanskje å bli litt lei av all praten om boken Den hemmelige kokken, men folkens, det er en veldig viktig bok. Og dere burde alle sammen lese den! Les den først og etterpå kan du lese og bruke Nilssons nye bok som en oppslagsbok i hverdagen.

Jeg kjøpte boken Äkta vara – guiden till oförfalskad mat i Sverige sist vinter og har ergret meg litt over at den var litt for lite anvendelig i norske butikker. Men nå har altså forlaget Spartacus oversatt boken og tilrettelagt den for norske forhold og butikkhyller. Forfatteren gjennomgår de mest vanlige produktgruppene i dagligvarehandelen, han forteller deg hva som som er de beste, reneste og verste produktene du kan kjøpe. Han gir deg også tips om økologiske alternativer og hvordan du selv, lett kan lage endel produkter, som man i dag kjøper ferdig og bearbeidet i butikken. Les og bli klok.


1 kommentar

Lagret under Mat mellom to permer, Matkvalitet

25/03/2009 · 10:41

Hva kan vi egentlig gjøre?

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne hen. Helt siden jeg leste Den hemmelige kokken i høst har jeg følt meg mer og mer utilpass når jeg handler mat. Det er nedslående lesning på matvarenes innholdsdeklarasjoner og det føles neste umulig å handle “rene produkter”. Jeg har blitt merkbart mer kritisk til tilsetningsstoffer og da jeg før jul kjøpte oppskåret skinkestek fra Gilde var jeg sikker på at jeg kjøpte et rent produkt. Men det gjorde jeg ikke. Det var nemlig puttet fargestoffet karamell i skinkesteken! 
Jeg sendte en mail til Gilde og spurte hva som var grunnen til at tilsatte farge i et rent kjøttrodukt. Her er svaret jeg fikk: “Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding med salt og pepper. PGA ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en “tarm” av celulose-fiber som ikke tåler “normal” steketemperatur som da resulterer i dårlig “stekefarge” på helt produkt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på hele produktet før oppskjæring”

Har jeg forstått dette riktig? Vi forbrukere vil altså ha skivene like store. Og derfor formes kjøttet – og da får yttersiden – som nesten ikke syntes ved oppskjæring – en farge vi forbrukere ikke vil ha? Og derfor må tilsetningsstoffet karamel tilsettes? Javel??
Jeg vil oppfordre dere til å sende mail til produsenter som putter ingredienser, som for deg virker unødvendig, i maten. Både i Storbritania og Sverige har denne typen “press” ført til at produkter har fått mer “naturlig” innhold. Send meg gjerne en mail med svarene dere får. Jeg legger de gjerne ut her på Lekkermunn. 

Det var dagens tekst om tilsetningsstoffer – nå til økologisk mat: 

Den 22. februar hadde Aftenposten en forside som i krigstyper slo fast at Bioforsk mente at økologisk landbruk/mat ikke var noe bedre enn konvensjonelt landbruk. Jeg stusset veldig over saken og har i ettertid sett at Aftenposten har fått kritikk for sin fremstilling og at forskere på Bioforsk har kommet med en rekke kommetarer på innholdet i artikkelen.

Som forbruker er det vanskelig for meg å forstå at ikke et økologisk landbruk, spesielt innen den delen av landbruket som har med levende dyr å gjøre, vil være bedre enn det konvensjonelle. Det er mulig at den “vanlige” landbruket har fått strengere retningslinjer om hvordan dyr skal behandles, men jeg kan på ingen måte forstå at det ikke er en kjennsgjerning at dyr vil ha det bedre i økologisk landbruk enn i det konvensjonelle. Hvis man ser bilder fra kyllingfarmer eller fjøs stappet fulle med griser eller kyr så har jeg vanskelig for å tro at dette vil være bedre enn de strenge kravene som stilles til økologisk dyrehold. I Sverige har det nå kommet frem at griser har blitt skoldet levende fordi produksjonspresset har vært så stort at man har slurvet med bedøvelsen til dyra. Dette ville ikke skjedd med dyr som skal markedsføres under Debios krav til økologiske produkter. Om man ikke vil betale ekstra for knekkebrød eller mel som er økologisk så er det en sak, men jeg mener at dyrene fortjener at vi velger økologisk der det er dyr som “sørger for produktet”; kjøtt, meieriprodukter, egg osv.

Jeg vil nok en gang komme med en anbefalingen om å lese Den hemmelige kokken. Jeg vil også anbefale NRKs Bokprogrammet (fra tirsdag denne uken) – som handler om bøker skrevet om emnet matkvalitet og matproduksjon.

5 kommentarer

Lagret under Mat mellom to permer, Matkvalitet