På fredag døde Erling Lægreid, en fantastisk og stor, norsk radiostemme. En krass kommentator, med bitende bemerkninger og et skrått blikk på livet, politikken og kulturen. Han var en fryd for øret og sjelen, enten det var i Søndagsavisen eller i Dagsnytt 18. En gang var jeg så heldig å spise middag hos Erling. Det føltes som å komme hjem til en som holdt hoff. Og hvilket hoff! Det var fisk fra eget vann, det var fyrstekake airborn fra Vestlandet og ikke minst, det var malurt i begeret. Han var en fantastisk vert. I løpet av kvelden hevdet hr. Lægreid at han aldri hadde møtte et kvinnfolk som kunne lage mat. Jeg er usikker på om jeg så et lite smil da han sa det, jeg er usikker. Iallefall, jeg tente på alle pluggene……
