Kategoriarkiv: Ut å spise?

22/05/2012 · 10:45

Restaurant 33, Quality Hotel 33, Østre Aker vei

Vet du at det ligger en restaurant på toppen av et hotell, langt oppe på Østre Aker vei?  For litt siden så prøvde jeg matlykken litt utenfor allfarvei. Jeg var klar for litt vindrikking så jeg tok banen i riktig retning og jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk da jeg gikk mot hotellet. Var det virkelig mulig å få god mat her, i en hotellrestaurant, på et konferansehotell, langs en tungt trafikkert og forurenset Østre Aker vei? Det virket ikke særlig oppløftende. Min kjennskap til hotellet før jeg kom dit var begrenset, begrenset til en filmscene: den fantastiske våpnesalgscenen i filmen En ganske snill mann (2010), intet annet.

Fortsett å lese →

2 kommentarer

Lagret under Ut å spise?

13/10/2011 · 08:47

Sulten i Paris

Noen steder har to restauranter og to kaféer ,og da er det lett å bestemme hvor du skal spise. Paris har så mange spisesteder at en stakkar kan bli helt handlingslammet. Jeg har prøvespist fire veldig forskjellige steder i en av verdens beste byen og kanskje er det noen som passer for deg?

Fortsett å lese →

10 kommentarer

Lagret under Mat og reiser, Ut å spise?

27/08/2010 · 10:15

På asiatisk eventyr i Paris

Det er fordeler og ulemper med å reise alene. Det kan være litt kjedelig, men det åpner også dører og gjør det lettere å treffe folk. For to uker siden hadde jeg planen klar. Jeg var i Paris alene, jeg hadde besøkt et museum, skulle spise en rask lunsj før jeg igjen skulle gå løs på museumslisten min. Slik ble det ikke – for å si det mildt.

Fortsett å lese →

6 kommentarer

Lagret under Mat og reiser, Ut å spise?

06/01/2010 · 17:51

Bagatelle – Oslo


Jeg ertet opp noen av dere den natten jeg skrev at jeg hadde vært på Bagatelle, det kom nemlig ingen rapport fra meg. Men nå kommer den endelig.
En av grunnene til at jeg ikke ville skrive med en gang var at jeg hadde tenkt til å skrive om et annet restaurantbesøk først. Jeg var nemlig på Restaurant Oscarsgate i november, akkuratt en måned før Bagatellebesøket. Men etter besøket på Bagatelle ble den ennå vanskeligere å skrive om mine opplevelser på Oscarsgate. Så jeg fikk ikke helt bestemt meg for hva jeg skulle gjøre.

Men dette er altså historien om mitt første (og eneste) Bagatalle. I flere år har jeg og en venn snakket om at vi skulle gå ut og spise vår første Michelin-middag. Bagatelle var lenge det eneste vi snakket om, men etterhvert fikk jeg mer og mer lyst til å spise på Restaurant Oscarsgate. Jeg hadde en følelse av at det var mer moderne, ikke så satt og kjedelig som Bagatelle. Min venn stod på sitt. Han ville på Bagatelle, så det ble mye snakking og lite handling. Men en lørdag morgen i desember fikk jeg følgende tekstmeling: “Har du lest DN? Hellstrøm slutter på Bagatelle. Nå må vi hive oss rundt!” Artikkelen i DN kunne også fortelle at det var fullt på restauranten frem til Hellstrøms siste arbeidsdag, 21. desember. I tillegg var jeg naiv nok til å tenke at stedet kom sikkert til å være (allefall nesten) like bra uten Hellstrøm. Man kunne jo ha fått følelsen av at hans virke har vært TV og bøker den siste tiden og ikke restauranten han ledet. Så jeg tenkte at vi kunne jo like gjerne vente til etter nyttår.
Vidar kastet seg likevel rundt og stod på telefonen i det Bagatelle åpnen den lørdagen og vi fikk bord allerede den påfølgende mandagen. På mandagen fikk vi vite av kelneren vår at de hadde måtte stenge telefonen til slutt. Alle ville ha bord. Folk hadde til og med tilbudt penger for å få et bord!
Jeg skal innrømme at jeg var sånn passe interessert. Skuffelsen etter den første Michelin-opplevelsen en måned før var så enorm at jeg nesten ikke hadde lyst til å gå. Og det var faktisk med ganske mye motvilje meg gikk fra jobben mot restauranten. Den samme dagen, hadde imidlertid hele Bagatelle-fremtiden bitt lagt i grus med nyheten om at hele personalgruppen hadde sagt opp sammen med Hellstrøm. Så jeg forstod iallefall at dette virkelig var siste mulighet.
Hadde jeg ikke hatt et annet Michelin-besøk frisk i minnet hadde jeg nok gått for en stor meny – Bagatelles Grand Menu Creation, men jeg valgte istedenfor å plukke fire retter fra à la carte-menyen. Mine to medsammensvorne denne kvelden valgte den store menyen (og jeg fikk smake – thihi)
Selv om stemningen i lokalet var litt stiv den første halvtimen, så var personalet veldig livlig og uformelle. Kanskje hadde den noe med tingenes tilstand å gjøre, ikke vet jeg, men vi hadde både en kelner og en vinkelner som møtte oss “som oss” og ikke som noen stive gjester som ønsket formell service. Sånn sett var min forrige Michelin-opplevelse meget humørløs og forferdelig formell. Dette lovet iallefall godt.
Før vi begynte på ordentlig, kom det en rekke amuse bouche (et fantastisk ord – glede munnen – altså små smakfulle tester på hva kjøkkenet har på gang).
Vi fikk en overraskende god olivenoljeis, blåskjell i potet- og purresuppe, kongekrabbesalat med blomkålkrem og sjøkrepsgelé, viltterrin og ikke minst, oliven-lollipop (sorte oliven bakt i italiensk marengs). Alt smakte godt og det var så lite av hver smak at man virkelig fikk lyst på mer av alt. Alt dette var fulgt av Champagne.




oliven i italiensk marengs
blåskjell i potet- og purresuppe
olivenoljeis
Nå fikk jeg en liten pause mens mine venner begynte å jobbe seg gjennom den store menyen. Og på passende steder fikk jeg mine fire retter (+ hvileretter) lagt inn. Det skal også sies at jeg fikk smake på alt det mine venner fikk….

Man kan kanskje lure på om det er lurt å bestille pasta på et sted som dette, men det skal jeg si med en gang, det er veldig lurt. Jeg har aldri spist bedre pasta i hele mitt liv
Min første rett var spagettini med parmesankrem, pata negraskinke og hvite Albatrøfler. Himmelsk var det. En rett hvor du bare må lukke øynene og høyt si “Muuuuuummmmmmm”. Parmesamkremen var ikke salt, den var silkemyk og med sødme. Skinken smeltet i munnen. Og hvite trøfler hadde jeg mitt første møte med. Jeg kunne gjerne fått litt mer av denne retten på min tallerken, men jeg led ingen nød.



spagettini med parmesankrem, pata negra og hvite Albatrøfler

Senere, fikk jeg sammen med storspiserne, en hvilerett: grapefruktsuppe med is av Granny Smith og te, sammen med skum av Moscato d’Asti.


her hviles det med grapefruktsuppe

Til hovedrett spise jeg reinsdyrfilet med savoykål, krosnerrot* og gresskarpuré. Nok en gang en deilig opplevelse, med et kjøtt som smeltet på tungen. Det eneste negative jeg har å si om noe som helst denne kvelden er at sausen var litt for salt. Jeg er veldig sart på salt, men også mine venner, som fikk den samme retten som meg (dog i halv posjon) var enige om at det var litt for mye salt…


reinsdyrfilet
Etter kjøttet var det bare å velge og vrake i et enormt utvalg av ost….Nam man…

hummm……
Jeg avsluttet med utvalgte iser og sorbeter. Og som jeg skrev den natten jeg kom hjem fra Bagatelle – den basilikumisen kan man drømme om. I tillegg til den, var det vanilje, ananas, banan, aple, pære solbær og grapefrukt…. Nok en gang “Huuuuummmmm”.






deilig is



Som seg hør og bør, måltidet ble avsluttet med konfekt, småkaker og godis. I tillegg prøvesmakte jeg flere ting fra mine venners Grand Menu – og jeg kommer spesielt til å huske et fantastisk kamskjell, den første gode gåseleveren jeg har spist – og DEN BESTE tiramisu jeg noensinne har spist. Og jeg har spist endel i jakten på en som smaker mer en en middelmådig dessert.




Kvelden var fantastisk, godt selskap, en småfull Bagatelle-eier som vaklet mellom bordene og veldig hyggelige kelnere. Vi satte oss til bords klokken 2000 – og klokken 0210 gikk vi ut døren, som de siste gjestene. Småfulle, glade og samtidig ganske triste. Vi hadde siste på Bagatelle før første, eneste og siste gang. Og prisen…..tja….rundt 8000,- for to på full meny, meg på en 4-retters o g alle ganske så gladfulle! Veldig dyrt, men en opplevelse vi kommer til å leve på i mange, mange år.

Og hva var så spesielt? Ja, det er vanskelig å ikke sammenlikne med besøket på Oscarsgate en måned før. Jeg syntes at smakene på Bagatelle var renere og enklere. Du får en ting på tallerkenen som smaker himmelsk – ikke fem, ti eller flere ting som eksploderer i munnen med så mange forskjellige smaker at du nesten ikke vet hva du spiser. Den gode smaken og ikke den rare eller overraskende konsistensen står i sentrum – og det liker jeg godt. Det er ingen fasit på hva som er best, men for meg var matopplevelsen på Bagatelle mye, mye større enn den jeg hadde på Oscarsgate. Og servicen – hyggelig, morsom og inkluderende. Ikke stiv og “overfra og ned” som jeg opplevde det på Oscarsgate.


Første, eneste og siste måltid på Bagatelle er ferdig. Vi er de siste gjestene og noen har allerede begynt å støvsuge i hovedsalen….På tide å finne en taxi hjem…. Det er jo det lommeboken trenger nå, en taxiregning!





*Jeg har skrevet krosnerot i mine notater, men jeg finner den ikke igjen på noen nettsider. Kan noen hjelpe meg her? (Morten?) Liten rotgrønnsak, ligner litt på en veldig “krøllete” mandelpotet. Den heter korogi på svensk og Chinese artichoke eller Stanchy affinis på engelsk.

14 kommentarer

Lagret under Ut å spise?

08/12/2009 · 02:33

Jeg har vært i himmelen!

Klokken er altfor mye, jeg er veldig mett og ganske full. Men jeg har endelig vært på Bagatelle og spist stjernemat. Det var rett og slett himmelsk. Rapport følger senere denne uken. Nå må det soves, fordøyes og drømmes. Om basilikumis! God natt.



Michelinmannen passer på Bagatelles to stjerner på kjøkkenet.

9 kommentarer

Lagret under Ut å spise?

10/08/2009 · 07:42

Slottsaften i Den Blaa Sal, Baroniet Rosendal


Jeg er heldig! I sommer fikk jeg nemlig spise slottsmiddag i Den Blaa Sal på Baroniet Rosendal. Jeg var på jobbtur til Rosendal og på lørdagskvelden kledde vi oss opp til flott middag. Den Blaa Sal har ikke elektrisitet, så med en flott sommerkveld utenfor vinduene var det dekket opp og kun belyst med stearinlys i slottets andre etasje.
Det finnes flere spisesteder på baroniet; Thee- og Caffe Salongen, Rosendal Drivhus, Storakjøkenet på Rosendal Avlsgård og Den Blaa Sal. I Den Blaa Sal kan du ikke bestille et bord for noen få personer – det er nemlig kun for lukkede selskaper.
Jeg spiste ikke på noen av de andre stedene på baroniet, men hvis kjøkkensjefen også har en finger med i spillet på de andre stedene – regner jeg med at det smaker godt av maten der også.
Vi startet kvelden med et aperitif ute i hagen, før vi fikk omvisning i slottet fra 1600-tallet.

Baroniet har en stor og innholdsrik kjøkken- og urtehage, og de på kjøkkenet gjør det da kan for å benytte egenproduksjonen til matlagingen. Jeg ruslet rundt i kjøkkenhagen etter middagen og skal innrømme at den var penere, større og mer villig enn min lille hageflekk. Det var iallefall masse inspirasjon å hente for Lekkermunns småskalaproduksjon.


Vår slottsmiddag bestod av

forrett
frisk salat med italienske spekepølser
muskat- og blomkålsuppe med hvit trøffelolje

hovedrett
ovnsbakt salmalaks med hvitløkskremet saus, chilibakt scampi, asparges, urtestekte poteter og blomkål- og pastinakkpuré

dessert
sitronterte servert med jordbærsalat, sitronsorbet og salt lakrisskum (hmmmmmm)



Forretten er snart klar


Jeg har kun en ting å utsette på middagen vi fikk: jeg satt ved det bordet som fikk hovedretten til sist. Det begynte å ta litt vel lang tid og vi merket en stadig sterkere svidd lukt fra kjøkkenet. Det varte og det rakk med våre tallerkener. Og når vi fikk den var våre scampi svidd og vonde. Enten steker man nye, eller så dropper man å legge ødelagt mat på tallerkenen.

For en lakrisfreak som meg, var det fantastisk med salt lakrisskum til sitronterten.


Jeg vil anbefale dere alle en tur til Rosendal – hvis man først er i Bergen er det kun en liten båttur fra Bergen (hurtigbåten bruker en og en halv time fra Flesland – og den går flere ganger om dagen)


Legg igjen en kommentar

Lagret under Mat og reiser, Ut å spise?

03/08/2009 · 12:24

Håholmen havstuer – Averøy (Atlanterhavsveien)

Så var sommerferien over og hverdagen tilbake. Jeg har spist flere gode steder i Norge i sommer og tenkte jeg skulle dele noen av disse stedene med dere. Jeg avslutten mine arbeidsdager før ferien med et møte i Molde. Min hyggelige kollega der i byen hadde lagt opp en fin kveldstur for meg slik at jeg fikk sett litt av områdene rundt Molde.





I stålende vær satte vi kursen utover mot Atlanterhavsveien. I det vi kom ut til Averøya stoppet vi bilen og hoppet på en skyssbåt som tok oss ut til Håholmen havstuer. Et fantastisk overnattingssted med både pub, kro og restaurant. Dette fiskeværet er en perle og jeg skulle gjerne ha overnattet, men hotellrommet i Molde var allerede betalt for. Men nå vet jeg iallefall om stedet til neste gang jeg er i området.

Vi valgte å spise i Restaurant Ytterbrygge – og det var deilig mat. Vi spiste fiskesuppe til forrett og til hoverrett valgte vi begge væreierenes klippfiskrygg med ertepuré, rotgrønnsaker, stekt bacon og mandelpotetstappe. Det var himmelsk godt – og den største posjonen mat jeg noen sinne har fått. Men, selv om hoverretten var stor klarte vi jammen meg en posjon med jordbær og fløte til dessert. God service og flott havutsikt fra bordet hadde vi også.
Jeg anbefaler stedet på det varmeste.



1 kommentar

Lagret under Mat og reiser, Ut å spise?

29/05/2009 · 08:00

Hai Cafe – Calmeyersgate, Oslo

Ting har ikke helt gått etter planen de siste ukene, jeg har stresset rundt og slett ikke fått laget den maten jeg har villet. Jeg har ikke rukket hjem, spist ute og kastet i meg snuskete, suspekte og raske middager. Jeg har til om med spist knekkebrød med Philadelphiaost til middag, gående på vei til padlekurs. Jeg beklager at jeg har vært så lite tilstede her – men jeg vet at ting blir bedre til uken. 


Siden jeg stort sett har kastet gammel mat fra kjøleskapet, og ikke laget mat, får jeg heller komme med en anbefaling i dag. 

Det er mange år siden jeg var på Hai første gang, og jeg kommer stadig tilbake. Hvis man ikke vandrer i traktene bak Sentrum Scene er det slett ikke sikkert du vet om stedet, men let det frem og prøv. Dette er et enkelt vietnamesisk spisested. Det er stygge voksduker på bordene, men maten er god, serveringen er rask (og de har åpent til lunsj…og jeg jobber i nærheten) og det er mange vietnamesere som spiser der. Det tar jeg som et godt tegn på at iallefall delvis likner på det man får i Vietnam. Det er selvsagt mange nudel- og wok/risretter, men det er også deilige ferske vårruller (ikke friterte), god wonton suppe  og rare alkoholfrie drikker. Ikke vent deg asiatisk gourmet, men real mat til å bli mett av. 

Jeg ønsker dere en fin pinsehelg og lover at jeg kommer sterkere tilbake neste uke. 



Legg igjen en kommentar

Lagret under Ut å spise?

12/05/2009 · 07:00

Banna plist i Torggata – Oslo

Skjønte du denne overskriften? Jeg skal forklare den for deg hvert øyeblikk. 

På søndag skulle jeg på kino med en venninne og så skulle jeg rett hjem. Men filmen rørte oss såpass at vi bestemte oss for å gå ut og spise, så kunne vi samtidig diskutere oss gjennom filmen (The Reader). Vi surret rundt og klarte ikke bestemme oss, men så kom jeg plutselig på at så mange snakker om Taste of China i Torggata. Sist jeg skulle prøve meg der, var det nemlig stengt etter en brann i kjøkkenet (som faktisk var en brann og ikke en mystisk stenging etter et besøk fra Næringsmiddeltilsynet). 
“Alle” har snakket om de fantastiske dim sum’ene de har der, så dette skulle vi prøve. Da jeg kom opp i lokalene husket jeg at jeg hadde vært der før. I forbindelse med et landsmøte i Folkets hus, hvor vi var så mange at det var forhåndsbestilt noe helt vanlig stir fry. Så dette ble faktisk en debut på dim sum. Vi var ganske rådville der vi satt med menyene våre, for utvalget var stort. I tillegg holdt vi på å le oss ihjem av norsken på menyen. Det var damper softbones svine i svartbonne – saus, svinerkjøtt i Pastadeig.dampet, svinekjøtt tørkereker og til slutt; klebende ris med fyll kylling, tørkesopp og kinesiskpolse, svinekjøtt og scampi. 
Misforstå meg rett, det er ikke lett med menyspråk. Vanskelig og moro er det! Vi fikk anbefalt 3-4 retter hver (de fleste ligger på mellom 50 og 70 kroner). Vi endte opp med 6 småretter og det holdt godt for oss to. Jeg ble ikke helt fortrolig med rismelrullene vi bestilte. Det føltes litt som om noen hadde puttet litt kjøttfyll inni en seig blekksprut. 
Men maten ellers var veldig god den – sørlig de dampede dim sum’ene. Og de friterte…. og så selvsagt banana spliten, eller banna plisten, som vi delte til slutt. Banna plist var både bestillingen til kjøkkenet, og teksten på regningen vår. 
Taste of China kan anbefales. Du finnes stedet i andre etasje i Torggata 18. 

Siden dette restaurantbesøket var veldig akutt, hadde jeg ikke med kamera. Bildet er tatt med iPhone. 

4 kommentarer

Lagret under Ut å spise?

20/04/2009 · 06:38

24 timer i Paris

Jeg skal innrømme at jeg er heldig. Jeg har en venn som jobber i SAS, og med ujevne mellomrom får han et 24-timers stopp i Paris. I år, som i fjor, fikk han dette stoppet på bursdagen sin. Og i år, som ifjor, fikk jeg være med på dette stoppet. Man kan nesten bli matt av å ha så kort tid i en så fantastisk by, men det er bare å senke skuldrene og tenke at man bare skal nyte, og ikke stresse. 

Turen startet bra, jeg ble oppgradert til businessklasse og før klokken var 11.30 sist onsdag hadde jeg et glass med Champagne i hånden. 



Vi hadde fått anbefalt restauranten Georges, på toppen av Centre Georges-Pompidou, og dit gikk vi med en gang min venn hadde fått av seg uniformen. Med fantastisk utsikt utover hele byen var det et flott sted for et glass med bursdagsbobler. Ryktene skal ha det til at maten er uforholdsmessig dyr, men et glass med champagne hadde vi råd til.  


Etter et glass på byens tak, satte vi kursen mot et par butikker som skulle besøkes. (Jeg skal komme tilbake til disse litt senere). På kvelden var vi invitert hjem til en venninne på middag. I taxien på vei til Alex så jeg den ene gode matbutikken eller den andre, og da det viste seg at vi måtte en tur ut i Rue des Martyrs for å handle noen småting, så jeg mitt snitt til å ta en tur ned til en fiskebutikk. Jeg fikk lyst til å kjøpe med noen østers.
Jeg er ikke verdens største østerselsker, mer fordi jeg stadig prøver å forstå fasinasjonen og pasjonen for disse skalldyrene hadde jeg lyst til å kjøpe med noen hjem. Og siden Oslo er ikke akuratt byen å finne ut av dette mysteriet, tenkte jeg at Paris var den rette byen for videre undersøkelser. Planen var at jeg selv skulle kjøpe med noen få østers vi kunne prøve. Vertinnen mente imidlertid at hun skulle betale, og som seg hør og bør i Frankrike – så kjøper man et dusin!  Jeg har aldri vært borti mer “kjøttfulle” østers. Jeg var nesten i sjokk når jeg åpnet toppen og så hvor store de var. Som sagt, jeg jobber med saken når det gjelder østers, men der satt jeg; med en fransk vertinne som syntes østers var motbydelig, hennes franske venn som ikke lenger spiste østers (etter en matforgiftning), min norske venn som aldri hadde smakt østers og som med et vrengt ansikt gav opp etter to forsøk – og det var ti enorme østers igjen til meg. For å si det sånn, det var godt det var nok Champagne.




Innsatsen på østersfronten ble tilslutt belønnet med en deilig dose med franske jordbær. 
Etter noen timer søvn var det på’n igjen. Vi hadde pick-up fra hotellet klokken 12, så det var bare å stå tidlig opp. Allerede kl. 0800 var jeg på plass for å spise frokost med en gammel venn fra Aix. Den franske frokosten er sjelden veldig avansert, en kaffe og en croissant er det som skal til.  
Før tiden rant ut hadde jeg handlet med meg godt over 20 kilo med mat. Oster, kjøtt, sennep, sjokolade, årets første asparges, and og til og med kondernsert, sukret melk på tube (som en fransk venn i Norge ønsket seg). Det er utrolig hva man får til på 24 timer! Men jeg må jeg snart tilbake og få med meg den kulturen jeg valgte bort denne gangen.

Bisous Foudil

2 kommentarer

Lagret under Mat og reiser, Ut å spise?