Det skal sies at den gamle flammen nå er en venn – og at han er veldig flink til å lage mat. Han er i tillegg italiener, og selv om det slett ikke er en garanti for gode matopplevelser, så var jeg i sin tid heldig med denne flammen. Han lager veldig god mat. Hver gang han lager mat, så forundrer jeg meg over hvor enkel og velsmakende maten er. Denne gamle flammen er i tillegg en purist, så ofte får ikke engang ost og urter lov til å være med på tallerkenen. Så enkelt som mulig – og alltid velsmakende.

Bucatini all’Amatriciana

(til 2, date eller ikke date)

bucatini (litt tykk, hul pasta)

½ løk (finhakket)

1 fedd hvitløk

1 rød chilli (finhakket)

1 boks gode hermetiserte tomater

150 gram bacon (eller pancetta)

1 terning kyllingbuljong

(evt. litt smør og parmesan/pecorino)

Sett på en stor kjele med pastavann. Bruk en stor stekepanne og varm den opp til middels varme. Ha i godt med olivenolje og lden finhakkede løken, la løken bli ordentlig mør, før du har i tynne strimler av bacon. Stek videre og pass på at varmen ikke er så høy at du brenner baconet. La dette surre i 4-5 minutter. Tillsett så chili og hvitløk og bland dette godt, før du har over tomatene og buljongterningen. Sett varmen ned og la sausen småkoke i 15 minutter. Sausen skal tykne ordentlig til. Kok pastaen i mellomtiden. Min kokk for kvelden hadde en god bit med smør i sausen på slutten av koketiden. Sil av pastaen og bland den ned i sausen. (Server eventuelt revet ost til).

Jeg er klar over det opprinnelig er svinekjake i denne retten, men det hadde vi ikke for hånden i går. Og det er det vel kanskje ikke noe dere heller har for hånden i tide og utide heller? Men det ble himmelsk godt med bacon.

Daten som ikke var en date, endte med at jeg lå mett på en sofa og leste matblogger (selvsagt aktivitet når man er mett). På den andre sofaen lå en mett italiener og så på italiensk Big Brother. What a night!

Happy Valentine alle sammen!

Den første tanken som slo meg var at jeg burde bake madeleine med rosevann. Problemet var at jeg, i stedenfor å bare bake dem, spurte dem rundt meg om de syntes det hørtes godt ut. Det syntes de ikke. Etter en rask og effektiv demokratisk prosess ble mitt forslag nedstemt, til fordel for  madeleine med appelsin og kanel. Lenge leve demokratiet! (Men jeg kommer til å bake madeleine med rosevann snart, enten de vil eller ikke)

Appelsin- og kanelmadeleine

(16 stykker)

100 gram smør + litt smeltet smør til smøring av formene

100 gram hvetemel

1 ts bakepulver

2 egg

80 gram sukker

2 ts kanel

5 ss appelsinjuice

Glasur

melis

appelsinjuice

Sett ovnen på 18o grader. Smelt smøret og la det bli kaldt. Pisk egg og sukker hvitt i en bolle. Tilsett så mel, kanel og bakepulver til eggedosisen. Til slutt tilsetter du det smeltede smøret og appelsinjuice. Hvis du har madeleineformer i silikon, så trenger du ikke å smøre dem. Hvis du har madeleineformer i metall, så smører du dem med litt smør, dryss et lett mellag i formene og slå ut det som ikke fester seg til formen. Fyll formene ca 2/3 fulle. Stek kakene midt i ovnen i ca 12-15 minutter. Sjekk gjerne med en bakepinne, om de er ferdig stekt. La kakene avkjøles på rist. Jeg har aldri fått servert glasur på madeleinekaker i Frankrike, men det fikk jeg lyst på i dag. Så da lagde jeg det. Du kan jo smaksette melis med hva du vil, men jeg brukte appelsinjuice i dag.

Hvis det er andre madeleinekaker som frister, så har jeg tidligere laget sjokolademadeleine og sitronmadeleine. Bak i vei.

Cucina povera, betyr direkte oversatt fra italiensk, det fattige kjøkken, men begrepet er en samlebetegnelse på tradisjonell, enkel bondekost. Ikke noe tull, dill eller jåleri. Rett frem, mye smak og vanligvis også billig mat. Denne linse- og pastesuppen er helt klart en del av cucina povera – og du finner den i det sørlige Italia, både ute “på hælen” og på Sicilia.

Italiensk linse- og pastasuppe

4 personer

til linsene

400 gram grønne linser

1 løk (delt i to)

2 stikler selleri (delt i to)

2 laurbærblader

til pastasuppen

1 stor løk (hakket)

2 fedd hvitløk (fint hakket)

2 gulrøtter (delt i små biter)

2 bokser grovhakkede tomater

8 dl vann

1 ts tørkede chilifrø

300 gram liten suppepaste eller spaghetti brukket opp i småbiter

salt & pepper

olivenolje

parmesan

Tilbered linsene først. Skyll linsene i kaldt vann før du har dem i en kjele med de to selleristilkene, den delte løken, laurbærbladene, litt olivenolje, 2 ts salt og vann. La linsene koke opp og kok dem til de blir møre – det tar 20-25 minutter. Sil så av vannet og fisk ut grønnsakene og laurbærbladene.

I en kjele freser du løk og hvitløk i olivenolje og chilifrøene. Tilsett så gulrøtter, 2 bokser med tomater og 8 dl vann. La dette koke opp, før du tilsetter pasta og linsene. La dette koke til pastaen er klar. Smak til med salt og pepper. Dryss litt parmesan over før servering. Server gjerne med et landbrød til.

Det finner egentlig veldig få (eller ingen) unnskyldninger for ikke å lage sine egne supper. Det finnes masse supper i poser, men denne suppen er like rask å lage som en suppepose er å stelle i stand. Og de fleste ingrediensene har du kanskje også allerede hjemme i skap og kjøleskap. Kanskje det blir suppe til middag i dag?

Tomat- og appelsinsuppe

1 boks hakkede tomater

2 dl ferskpresset appelsinjuice

2 dl vann

1 rødløk

1 gulrot

chilipulver/tørkede chilifrø

olivenolje

tabasco

salt & pepper

Finhakk gulrot og rødløk, og stek det mørt med olivenolje og en liten klype chili. Tilsett tomatene og vann – og la dette koke i ca 10 minutter. Tilsett så appelsinjuicen og smak til med tabasco. Kok opp – og kjør suppen jevn med en stavmikser. Server med godt fersk brød eller brødkrutonger.

Har du tid og lyst, så kan du jo stikke ut lyst brød med bakeformer og steke dem i panna med litt smør. Da kan du lage krutonger i alle verdens former og fasonger. Barnslig og moro.

Det går selvsagt an å lage gløgg selv, men i dag har jeg smakt meg gjennom et knippe av de ferdige gløggene som finnes på markedet. For å få opp stemningen skikkelig, så har vi også spist cocktailkaker til smakingen. Hvis du har litt smør på lur og litt tid før jul, så anbefaler jeg en bakekveld med disse deilige kakene.

Her er dagens gløggtest:

Egge gård

Eplegløgg med plomme

Jeg prøvde gløggen ren, uten alkohol. Gløggen er krydret med stjerneanis og laurbær. Jeg kjenner lite av eplesmaken, mens plommesmaken er veldig fremtredene.  Smaken av anis overdøver dessverre mye for fruktsmaken. Gløggen er litt sur, men den er verken tilsatt sukker eller tilsetningsstoffer. Så du kan jo eventuelt smake til med litt sukker. Hvis du ønsker denne gløggen alkoholholdig, så anbefaler Egge gård eplebrennevin eller hvit rom.

Hjemmesiden til Egge

Ringi

Eplegløgg

Denne gløggen fikk jeg helt dilla på i fjor til jul. Og jeg hamstret inn og drakk den gjennom forrige vinter. Ringi sin gløgg har en klar og sterk eplesmak, du kjenner dog en svak smak av kanel, som ikke blir for sterk. Gløggen er tilsatt sukker og julekrydder. Jeg smakte den uten alkohol. Produsenten har ingen anbefalinger på flasker i forhold til hva slags alkohol som hadde passet til, jeg hadde nok slengt meg på Egge sine anbefalinger, eplebrennevin eller hvor rom.  Min favoritt.

Hjemmeside til Ringi

Meyers

Gløgg

Meyers gløgg er basert på kirsebær – og det gir helt klare assosiasjoner til dansk kirsebærvin. Jeg kjenner et snev av anis, men mer avstemt enn i Eggegløggen. Produsentet anbefaler at gløggen blandes med rødvin. Jeg blandet etter det anbefalte forholdet, en flaske rødvin til 250 ml gløgg, men du kan med hell bruke noe mindre rødvin. Hint av solbær og kanel. Tilsatt sukker.

Æblegløgg

Eplegløggen til Meyers blandet jeg med eplemost, som anbefalt fra produsenten – og det ble veldig godt. Gløggen er tilsatt epleedikk og det kjennes på lukten, men edikken blir heldigvis ikke med som en smakskomponent i det den forsvinner inn i munnen. Frisk og ren eplesmak. Det er endel krydder I ettersmaken på denne gløggen, men ikke mer enn man trenger i julen. Hvis man vil tilsette sprit, så er nok eplebrennevin det beste her. Meyer anbefaler eplebiter og tranebær i gløggen. En god nummer to for min del.

Hjemmeside til produsenten og importører i Norge

Nordlys mat

Nordlysgløgg (økologisk)

Nordlys mat er en spennende produsent i Alta, og denne nordlysgløggen har fra Matmerk blitt gitt merket Spesialitet. Jeg smakte gløggen alkoholfri, produsenten anbefaler akevitt eller vodka, hvis du vil ha den sterk. Gløggen er basert på ville urter funnet i Finmark – og den har et ganske annet preg enn de andre gløggene jeg har smakt. Krydderpreget er ganske fremtredene, spesielt kanelen (som jeg tror de har funnet et annet sted enn i Finmark). Denne er en gløgg jeg gjerne skulle hatt som velkomstdrikk til gjester på fjellet, enten det er jul eller ikke. Og tatt med i termosen på en påskeskitur. God, annerledes, og litt mer vill enn de andre jeg smakte.

Hjemmeside til Nordlysmat

Granit

Kanel & äpple dricka

Jeg smakte denne uten alkohol – og blandet den som anbefalt fra produsenten, med to deler vann. Det syntes jeg er i meste laget, den virket veldig tynn og utvannet. Kanelen vinner helt klart over eplene i smakskampen – og den blir også veldig søt. Ingen slager for min del.

Glögg

Denne var den av de syv gløggene som smakte mest som Tomtegløggen. Litt sirupaktig og veldig søt. Gløggen inneholder både epler, druer og solbær. Litt pregløs og veldig mye sødme som setter seg i munnhulen.

Hjemmeside til Granit

Hvis dere vet om noen andre ferdiggløgger som er verd å testes, del gjerne med oss andre.

Statisten i dette bildet er osten Kraftkar (fra Tingvollost). Kraftkar ble i helgen kåret til verdens beste ost i sin klasse under World Cheese Awards. Osten er også kåret til Norges og Nordens beste ost. Har du prøvd den?

Martins sommerbaguetter

(3 stykker)

3 gram fersk gjær

3 dl kaldt vann

390  gram hvetemel

6-9 gram salt

sesamfrø til utbaking

På kvelden:

Rør ut gjæren i vannet, og tillsett mel og salt. Rør til alt er godt blandet. Deigen er ganske løs. Dekk til bakebollen og la den stå i romtemperatur i 8-10 timer

Om morgenen:

Sett ovnen på 275 grader, sett en bakeplate i midten av ovnen og en bakeplate (eller en ildfast form) på nederste rille. Ha godt med mel på bordet og hell ut deigen. Dra deigen litt i kantene og brett sidene av deigen innover mot midten, Deigen skal være ca 25×25 cm. Snu deigen rundt, slik av “skjøten” i deigen ligger ned mot bakebordet. Strø litt mel på og la deigen hvile i ca 40 minutter.

Stek brødet:

Del deigen i tre avlange biter og dra de litt, slik at de blir litt lengere, vend dem evt i litt sesamfrø og vri deigen litt før du legger dem på bakepapiret. Nå gjelder det å være rask, for det er viktig at du ikke slipper ut mer varme enn nødvendig fra ovnen. Få bakepapiret med de tre baugettene over på den allerede varme bakeplaten i en fei. Og legg noen isbiter i formen eller platen du har satt i bunn av ovnen.

Baguettene stekes i 15-20 minutter, til de har fått fin farge. De siste ti minuttene av baketiden kan du godt åpne ovnsdøren et par ganger og lufte ut litt damp.

Avkjøles på rist – og spises fort, fort, før noen andre kommer og spiser dem opp.

Ja, så var det denne boka jeg hadde på lur. Fortell oss andre om ditt forhold til hjemmebakt brød og du er med i trekningen om boken Enklare brød. Jeg trekker ut en vinner på søndag.

Mitt forhold til hjemmebakt brød? Jeg Elsker det nå, både å spise, bake og ikke minst lukten av nybakt.  Som barn syntes jeg det var skikkelig kjipt. Mamma bakte og vi bare maste om å få kneip, som alle andre!

…..og inviterte Erling på middag. Jeg sa at jeg skulle lage mat til han og at han kunne velge fra alle verdens kjøkken hvilken mat han ville ha. Erling sa han ville ha rustikk mat med franske aner. Og da ble det slik.

Noen dager før middagen var menyen klar, og jeg fikk vite at en venn av meg skulle reise til Paris. Jeg spurte min venn om han kunne kjøpe med salat til meg. Min undrende venn sa at han skulle forsøke å finne salat, men dessverre kom han tomhendt tilbake til fedrelandet. Og jeg måtte kjøpe salat i Norge.

Kvelden kom, og Erling + to andre fantastiske stemmer fra Dagnytt 18 benket seg rundt mitt bort. Salaten kom på bordet og Erling kunne med en gang konstatere at norsk salat var totalt underlegen fransk salat.  Ååååå, som jeg skulle ønske jeg hadde fått tak i den franske salaten og kunne ha sagt ”Ja, denne salaten ble kjøpt i Paris i går”

Kvelden gikk og natten kom, vi spise oss gjennom salat, hjemmebakte baguetter, oksegryte, franske oster og franske konfektkake – og jeg har et minne igjen i min gjestebok, med et polariodbilde og en hyggelig kommentar fra Erling Lægreid. Stor stas for en ihuga P2-lytter som meg.

Her har du dagens utgave av salaten som vi spiste for ti år siden.

Salat med blåmuggost, bacon og valnøtter

(Lægreidsalat)

Friséesalat

Valnøtter

Bacon

Pære

Blåmuggost (i dag bruker jeg Kraftkar)

Honning

Rist valnøtter i middels varm panne i noen minutter, før du tilsetter honning. Jeg brukte ca 4 ss honning til 100 gram valnøtter.  Rør av og til, i løpet av et par minutter vil valnøttene bli karamelisert. Legg valnøttene på litt bakepapir. Stek bacon og legg baconet på litt kjøkkenpapir, slik at noe av fettet drypper av. Vask salaten og vend den i dressingen, før du tilsetter karameliserte nøtter, stekt bacon, ost og skiver av pære. Server gjerne med hjemmebakt brød (baguettoppskrift skal du få i morgen)

Dressing

1 ss grov fransk sennep

2 ss epleeddik

8 ss olivenolje

salt & pepper

litt sukker eller flytende honning

Rør sammen sennep og eddik først, tilsett så oljen. Smak til med salt & pepper, og til slutt litt søtt.

De siste årene har de flotte folka på Iungsdalshytta i Skarvheimen holdt budeiekurs på sommeren. Turistforeningshytta langt, langt oppe i Hallingdal, har som mål å være 100 prosent selvforsynt på ferskvarer, så alt av kjøtt, fisk og meieriprodukter kommer fra eget hushold. Og bestyrerparet er veldig opptatt av å bevare og formidle de lokale mattradisjonene. Så i tillegg til budeiekurs, arrangerer de rakfiskkurs og gårdsuker, hvor familier kan komme og bli med på dyrestellet på stølen.

I løpet av tre dager på kurs får du være med på dyrestell, melking og ysting. Du kinner smør og du lager tjukkmelk, prim, ferskost, cottage cheese og youghurt.  Og så lager du dylle, festdesserten fra Hallingdal. I tillegg lærer du om hvordan stølslivet har artet seg i Hallingdal gjennom årene. Siste dagen, før avreise, er det full fart på kjøkkenet hvor alle kursdeltakerne er med på å tilberede en stor stølslunsj. Jeg lover deg, det føles veldig deilig å spise selvlaget smør, rømmegrøt og ost.

I sommer kostet kurset omkring 3 000,- med kost og losji. Slett ingen upris for en fantastisk opplevelses. Anbefales som gave til tur- og matintersserte.

 A la bière

104 Av Simon-Bolivar (19. arr.)

Metro: Colonel Fabien

Nå som jeg endelig skulle skrive denne posten, så måtte jeg virkelig tenke meg om. Hvordan havnet jeg på dette stedet? Jeg har bladd igjennom guidebøkene mine og kommet på sporet av løsningen. I Time Out-magasinet Paris 2010/2011 kan man lese følgende: “A la Bière  looks like one of those nondescript corner brasseries, but what makes it stand out is an amazingly good-value €13.40 prix fixe full of fine bistro favourites. This is one of the few bargains left in Paris”.

Nå husket jeg det. Det var på grunn av den omtalen at jeg rotet meg ut til A la bière. Jeg ble rett og slett litt nysgjerrig. Det var tomt i lokalet når vi kom i åtte-tiden, og det var nesten like tomt da vi gikk. Det skal sies at pariserne var på ferie da vi var der. At det var en turistfelle kan man iallefall ikke si at det er. Stedet er ganske enkelt, ikke noe fancy i noen retning. Servicen kan kalles kjørlig fransk, og den er 100 % fransktalende. En passe stor meny finnes på veggen i lokalet og det var lite som vitnet om raffinement. Hvis man velger den omtalte, prisgunstige menyen, så har man fire valgmuligheter på forrett, hovedrett og dessert. Masse klassisk og ujålete fransk mat, som omeletter, store salater, en del kjøtt og litt fisk. Og så litt pasta. Gode porsjoner av real, godt laget mat.  Jeg spiste god mat og til en god pris, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke drar dit igjen. Følte at jeg var i ingenmannsland, uten å ha blitt slått i bakken av maten. Jeg kan gjerne betale noen euro mer og spise litt mer sentralt.

Restaurant de la Mosquée de Paris

39 Rue Geoffroy Saint-Hilaire (5. arr.)

Metro: Place Monge eller Censier/Daubenton

Det er ingen stor hemmelighet at jeg elsker nordafrikansk mat. Litt mer ukjent er det kanskje at jeg etter endel turer til Marokko har en enorm fascinasjon for hamam. Og vet du hva – i Paris kan disse to tingene med letthet kombineres. I La Mosquée de Paris finnes det nemlig både restaurant og hamam. Kanskje det er noen for deg?

Jeg hadde i flere år tenkt at jeg skulle besøke moskeen i Paris, men hver gang reiste jeg med en venn av det motsatte kjønn. Og som skikken er i hamam, så er det bare et kjønn som har adgang til enhver tid. Så når mitt reisefølge “endelig” reiste hjem og det ble lørdag (og badedag for damer), da slo jeg til.

Jeg kjøpte meg en fiffi pakke, Formule Orientale, til €58. Pakken inkluderer: inngang til hamamet, den sorte såpen som er obligatorisk på hamam, gommage (kroppsskrubb, som regel utført av en litt streng, eldre og ganske hardhendt arabisk dame) og 10 minutter massasje. Etter at du har drukket en kopp myntete og kledd på deg, da kan du gå ut i bakgården i moskeen, og fullføre den orientalske formulen, med tagine eller couscous, arabiske kaker, alkoholfri drikke og mer te.

Jeg skal innrømme at det ikke er den beste taginen jeg har spist, og man finner helt klart bedre nordafrikansk mat i Paris, men hele opplevelsen er helt fantastisk. Man føler seg veldig ren om etter en tur i hamam, i tillegg blir jeg alltid veldig sulten av hamam.  Så det å tre ut i bakgården, gullende ren, og med mat i umiddelbar nærhet, gjorde det hele til en fin opplevelse for min del. Og har du ikke vært i hamam før, så får du jo prøvd det også. Du kan lese mer om moskeen og opplegget på hjemmesidene her.

Le Comptoir

9 Carrefour de l’Odéon (6. Arr.)

Metro: Odéon

Sist jeg dro til Paris, så var planen klar. Jeg skulle ikke spise to ganger på samme sted! Byen er full av spisesteder, det kunne virkelig ikke være nødvendig å spise flere ganger på samme sted. Men jeg sier det med en gang; JEG KUNNE HA SPIST ALLE MINE MÅLTIDER PÅ LE COMPTOIR.  Maten er bra. Veldig bra. Den er faktisk så bra at selv stressede, snobbete og sultne parisere står i kø for å få bord til lunsj. På Le Comptoir serveres du raffinert bistromat. Det er daube, sørfransk oksegryte, men det er samtidig noe helt annet. Dauben er subtil og lekker, med friterte blå kongo på toppen. Og den smelter i munnen. Og så er det riz au lait, karamelisert, så god at jeg selv i dag, kan lukke øynene og kjenne smaken. Jeg spise to lunsjer på Le Comptoir, og jeg har hørt at middagene er ennå bedre enn lunsjene. Bør helt klart prøves hvis du vil ha litt såkalt gastrobistro. Og prisene? Det er slett ikke dyrt, opplevelsen og kvalitetet tatt i betraktning. Mener hovedretter til lunsj lå på rundt €15. Le Comptoir er en del av hotellet Le Relais Saint Germain. Sjekk også ut tapas- og vinbaren L’Avant Comptoir – rett rundt hørnet.

Ave Maria

1 Rue Jacquard (11. arr. )

Metro: Parmentier

Ja, hva skal jeg si? Hvis du har lyst på en rolig, romantisk middag i en stille krok, så hold deg unna Ave Maria. Men hvis du derimot har lyst til å starte festen med litt god mat, så er dette stedet. Fest er det på gaten utenfor også. Maten er? Tja, litt brasiliansk, litt creolsk og bittelitt  fransk. Det er currygryter, full fest på gata, ingen bordbestilling, gode cocktailer og høy musikk. Maten var god og rimelig, og spennende for meg, siden det serveres to kjøkken jeg ikke kjenner spesielt godt. Jeg avsluttet måltidet med en fantastisk Le Big Mac, en sjokoladedessert av en annen verden, og en utfordring å spise.

Dagen etter at jeg var på Ave Maria, så hadde jeg en spennende dag i det parisiske Asia. Du kan lese om det her.

Byen er enorm og spisestedene ligger som perler på en snor. Dette var bare en liten smakebit fra min siste Paristur. Jeg håper du skal til Paris snart – og kose deg med god mat.